Hopp til hovedinnhold

  • Navnet på brakken kommer av at fanger fra Ulven fangeleir ble overført til Espeland i 1943. På Ulven fantes en isolasjonsbrakke med samme navn, og fangene tok dette med videre.  I "Lenken" finnes en historisk utstilling som forteller mer om leiren, krigen, oppgjøret og bruk av anlegget i krigens kjølvann. 

  • Brakkens eksteriør er i stor grad bevart.  Vindusrekken langs ytterveggen slik vi ser den på dette bildet er imidlertid endret

  • I utstillingene blir du kjent med fanger og voktere i Espeland fangeleir. 

    En av dem var Lars Martin Høgh. Under krigen satt Høgh fengslet i leiren, og endte opp som fengselsbetjent samme sted under oppgjøret som fulgte. 

  • Lars Martin Høgh benyttet denne pistolen da han forsøkte å likvidere angiveren Eilif Pisani. Han lyktes ikke i forsøket og Pisani overlevde. Høgh fikk dødsdom av den tyske okkupanten. Under krigsoppgjøret ble imidlertid Pisani dødsdømt, og henrettet på Sverresborg i 1946. 

  • Nancy Landås satt fengslet både i Gestapohuset og i Espeland fangeleir. Fangejakken som Landås brukte er nå stilt ut i utstillingen her. Få kvinner satt på enecelle, men vi kjenner til at minst en kvinne ble satt i isolasjon.  

  • Typiske eksempler er fugler, askebegre, og metallskrin.  Det finnes også en rekke tegninger produsert under krigen. 

  • Den avbildede er Jacob A. Bonnevie som skal ha tilhørt sivil hjemmefront og angitt i Høyanger, arrestert og overført til Espeland fangeleir. Tegningen er datert 1945. 

  • Askebegere var typiske fangearbeider. Her ser vi en utgave i tre som er utskåret og pusset.  Gjenstandene som ble produsert i leiren ble gitt bort til familie, venner eller medfanger. De fungerte også som byttemiddel mot mangelvarer som mat og tobakk.  

  • Det ene hjertet ble gitt av en fange til kjæresten på utsiden. Det andre beholdt han gjennom hele krigen, selv da han ble sendt til Tyskland. Hun beholdt også sitt hjerte, og da han returnerte hjem til Norge etter krigen ble de to gift. 

  • Mowinckel skrev etter krigen en beretning om tiden som fange i Espeland fangeleir, og omtalte enecellene som "apebur". 

  • En av mange begrensninger som følge av det nazistiske regimet var undertrykkelse av ytringsfriheten. I utstillingen kan du se en trykkpresse brukt til produksjon av illegale aviser under 2. verdenskrig. 

  • Her får du også bli kjent med med vaktene som arbeidet i leiren under krigsårene. Vaktene var forskjellige typer som hadde sympati for og hjalp de innsatte, mens andre var ekstremt voldelige i en slik grad at de ble dømt til døden for det i krigsforbryteroppgjøret som fulgte fra 1945. 

  • Lokalbefolkningen i området rundt leiren hjalp fangene med ekstra mat og fikk formidlet beskjeder inn og ut av leiren. Særlig når fangene ble sendt på "utekommando " oppstod muligheten til å gi fangene slik hjelp. 

  • Utstillingen i "Lenken" er under utvikling. I løpet av 2023 vil nye utstillingen fortelle mer om leiren under 2. verdenskrig, og den etterfølgende perioden da anlegget fungerte som fengsel for landssvikere og krigsforbrytere (1945-1953) 

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 1