Kampen fortsetter

Minnemarkering, fakkeltog og forfattersamtale med Jonas Bals mandag 25. november 2024. Arrangementet gjennomføres på 80-årsdagen for drapet på Reidar Olsen som ble torturert i hjel den 25. november 1944 på Gestapohuset i Bergen.

kl. 18.00

Minnemarkering

Håkonsgaten 14-16. v/minnesmerke over Reidar Olsen.

Velkomst v/styreleder Tor Jan Ropeid i Gestapomuseets forening

Innlegg:

Seksjonsleder i LO, Jonas Bals.

Chris Jørgen K. Rødland (H)

Terje Olsen

Musikalske innslag v/Jernbanens Musikkorps Bergen

Fakkeltog til Gestapohuset

kl 19.00

Forfattersamtale med Jonas Bals og historiker Cathrine Løvaas om boken “Kampen fortsetter - mot rasisme og facisme 1940 til i dag.”

Innlegg v/Terje Olsen.

Ricks-kjelleren, (Old Irish Scene). Dørene åpner kl. 18.45. 

Gratis entrè. Ingen påmelding. 

Det blir salg av forfriskninger i baren. 

Arrangementet starter kl. 18.00 med 80-årsmarkering i Håkonsgt. 14-16, ved minnesmerket over Reidar Olsen som den 25. november 1944 ble drept på Gestapohuset etter å ha blitt torturert i et døgn.

Reidar Olsen 

Som frivillig i styrkene på Voss i 1940 opplevde Reidar Olsen (1916-1944) at bombing særlig gikk ut over sivilbefolkningen. De grufulle inntrykkene gjorde at Olsen bestemte seg for å kjempe mot nazismen med alle midler og gikk inn i motstandsbevegelsen. Årsaken til at han valgte deltagelse i SABORG var at syntes at organisasjonens motstand var konkret og aktiv. 

Reidar Olsen var da 24 år. Han hadde tidligere hatt en pasifistisk holdning og vært aktiv i Arbeidsaniteten, en forløper for Norsk folkehjelp. Holdningen endret seg etter at han ble vitne til at en hel familie med barn ble drept på Rykkje gård, noe han aldri kunne glemme. Traumene påvirket Olsen slik at han nærmest endret personlighet. Han uttalte ved en anledning at hans eget liv ikke betød noe som helst og at det i en krig var mange som måtte dø.

Olsen deltok i smugling av motstandsfolk til Storbritannia og ble involvert i produksjonen av den illegale avisen «Norsk vilje». Mange kaller SABORG en kommunistisk organisasjon fordi mange av deltagerne var kommunister. Selv sympatiserte Olsen med partiet Venstre og ville samarbeide med kommunistene ut fra deres vilje til handling og aktiv motstand. 

Sitat Reidar Olsen, 

Eg går med kommunistene fordi de gjør nokke ....

I starten skulle han delta i sabotasjeaksjoner. Etter hvert ble Olsen leder av SABORGs likvidasjonsgruppe som skulle ta livet av farlige angivere. Han ble en av få bergensere som i det hele tatt var villig til å påta seg den svært vanskelige oppgaven det er å drepe et annet menneske.

Likvidasjonene har vært opplevd som kontroversielle i hele etterkrigstiden. Olsen deltok i likvidasjon av ansatte i Statspolitiet. Dette var ikke hevnaksjoner, men rene beskyttelsestiltak, fordi personene det gjaldt utgjorde en reell fare for befolkning og motstandsbevegelsen. Olsen og gruppen hans handlet ikke på egenhånd. Lister over utpekte personer ble utarbeidet av norske myndigheter i London. Våpnene som ble benyttet kom fra England og aksjonene var godt planlagt. 

Olsen deltok i likvidasjonen av stats- politimannen Olaf Njøten i Valkendorfsgaten. Der var han en del av støtteapparatet som trengtes for å gjennomføre operasjonen. Likvidasjonen ble utført på trappen til politiets eget kontor. Olsen var også den som skjøt statspolitimannen Walther Pedersen i Nygårdsgaten samme høst. Dette er bekreftet av en annen aktør som selv deltok.8

Befolkningen var lettet da de to fryktede statspolitimennene endelig var ufarliggjort, men det tyske sik-
kerhetspolitiet intensiverte jakten da flere operasjoner fant sted. SABORG var fra januar 1944 Milorgs kampgruppe i Bergen. De handlet altså ikke på egenhånd, men utførte oppdrag som få andre ønsket å ta på seg. Flere av dem som tok ansvaret måtte gjøre det samme flere ganger fordi det omtrent ikke fantes noen som ville utføre den høyst ubehagelige oppgaven.

Etter likvidasjonene prioriterte sikkerhetspolitiet (SiPo) å finne gjerningsmennene. Olsen og to andre
måtte gå i dekning. Etter at enkelte ble arrestert og torturert fikk SiPo vite mer. I et forsøk på å få advart
en av de andre deltagerne forlot Reidar Olsen dekningsstedet. Han dro til et møtested de to pleide å bruke og det var da han ble tatt. 

Da Olsen var drept ble kroppen dumpet i en massegrav på Tennebekken, Laksevåg. I graven lå tre døde sovjetiske fanger og to nordmenn. Reidar Olsen var den ene av dem og ble identifisert ved hjelp av tannundersøkelser, sommeren 1945. 

Minnesmerket 

Olsen ble senere dekorert med Krigsmedaljen, Post Mortem og begravet på æreskirkegården Solheim. På eget initiativ satte arbeidskollegaer av Reidar Olsen opp en minneplate på Møhlenpris etter krigen. Den ble flyttet da Bergen sporveier flyttet sin virksomhet til Mannsverk på 1950-tallet.

Etter initiativ fra LO ble platen senere flyttet til gråsteinsmuren bak Bergen kino i 2013, der den fortsatt henger. Foran muren dannes et byrom som ikke har fått navn. Gestapomuseets forening har anmodet om at dette byrommet kalles opp etter Reidar Olsen. Forslaget ble formelt fremmet i bystyret 30. oktober 2024 av Chris Jørgen Knudsen Rødland (H) på vegne av flere. Se Bergen kommunes TV med representasjonsforslaget. 

Jonas Bals 

På arrangementet deltar også seksjonsleder i LO, Jonas Bals som holder et innlegg ved minnesmerket. Han deltar også senere, da innendørs i forfattersamtale. Det er naturlig at LO er representert ved minnesmarkeringen da de tidligere har vært involvert i flytting av minneplaketten og selv tidligere har foreslått navneendring på plassen her. Bals legger ned krans på minnesmerket. 

Les mer om Jonas Bals her.

Chris Jørgen Knudsen Rødland 

Det er også naturlig at Chris Jørgen Knudsen Rødland som er bystyremedlem for Høyre bidrar med innlegg på arrangementet. Rødland fremmet som nevnt representantforslag i bystyret om navneendringen den 30. oktober 2024. Dette gjorde han sammen med Anne Margrethe Bollmann (Bergenslisten), Karl Eidesund (H), Janne Gro Rasmussen (H), Erik Abrahamsen (H), Ann JOrunn Hillersøy (INP), Didrik Lexau (INP), Elin Ådlandsvik (INP). 

Terje Olsen

Terje Olsen er sønn av Reidar Olsen og bidrar med ett innlegg på arrangementet her og kommer på samme måte tilbake på innendørsarrangementet etter forfattersamtalen med Jonas Bals. Han skal fortelle om farens arbeid. Terje Olsen er styremedlem i Gestapomuseets forening og bidrar i undervisning og formidling på Gestapomuseet. 

Jernbanens Musikkorps

Det blir musikalske innslag ved Jernbanens Musikkorps. Les mer om korpset her. 

Fakkeltog 

Det blir tent fakler ved utendørsarrangementet. Dette foregår sent i november og det kan være surt og kaldt. Fakler varmer og skaper stemning. Gestapomuseets forening tenner en del fakler, men det vil ikke  bli delt ut eller solgt fakler på arrangementet. Ønsker du å ta med egen fakkel er du selvsagt velkommen til det. Vi går sammen til Gestapohuset etter utearrangementet. 

Forfattersamtale 

Kl. 19.00 starter forfattersamtale trekker vi inn i Ricks-kjelleren. Det var tidligere Rick`s restauranter som drev dette stedet som nå er overtatt av Old Irish Pub. I kjelleren befinner seg likevel stadig en intimscene der vi denne kvelden får treffe Jonas Bals i samtale med historiker og styremedlem i Gestapomuseets forening Cathrine Løvaas. De to skal snakke om Bals nye bok "Kampen fortsetter - mot rasisme og facisme 1940 til i dag. Etter arrangementet blir det boksignering. Les mer om boken her. 

Etter samtalen blir det innlegg ved Terje Olsen.