Holocaustundervisning

Begrepet Holocaust er opprinnelig en gresk betegnelse som betyr fullstendig brent, og viste til hedenske dyreofringer. Siden 1700-tallet har det blitt brukt i det engelske språket med den samme betydningen som massakre, og Holocaust ble også anvendt i forbindelse med folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Det var først på 1960-tallet at begrepet ble tatt i bruk om det jødiske folkemordet, og i løpet av tiåret etter ble det et allment begrep. Selv brukte nazistene omskrivingen «den endelige løsningen».

Imidlertid har innholdet i begrepet blitt utvidet igjen for å beskrive forsøkene på å tilintetgjøre andre grupper, både før, under og etter andre verdenskrig. Dette er omdiskutert blant forskere. En løsning har vært å bruke betegnelsen Holocaust for folkemordet på jødene, mens holocaust også blir brukt om andre grupper. Andre har foretrukket å bruke det hebraiske ordet HaShoah som betyr katastrofe for de jødiske ofrene.

Dersom du vil melde din skole på holocaustundervisning i uke 3-5 kan du kontakte en av våre pedagoger. 

Gestapomuseet

Svein Arne Myhren Røyrvik, e-post: sveinarne@lenken.no

Espeland fangeleir

Hild C. Vang, e-post: hild@lenken.no 

Kontakt

Den Internasjonale Holocaustdagen er en årlig internasjonal minnedag opprettet etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 60/7, den 11. november 2005. Dagen blir markert 17. januar til minne om den første frigjøringen av fanger fra tyske konsentrasjonsleire som fant sted denne datoen i 1945.  Den røde armé fra Sovjetunionen frigjorde de rundt 7 000 tilbakevendte og overlevende fangene i den største konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen.

Resolusjonen oppfordrer alle medlemslandene å markere minnet etter holocaustofrene og oppfordrer til å inkludere historie om holocaust i de ulike utdanningsprogrammene for å hindre at det samme skjer igjen.